Grenseverdier og tiltaksgrense
Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. § 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3 (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler.
Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2014.
Tiltaksgrense
Tiltaksgrensen er 100 Bq/m3.
Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier.
Tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
Maksimumsgrense
Maksimumsgrensen er 200 Bq/m3
Radonnivåene skal aldri overstige denne grensen.
Strålevernforskriften
Jo lavere radonnivåene er, jo lavere er risikoen for lungekreft. Derfor bør radonnivåene alltid være så lave som praktisk mulig. Dette er også et generelt krav i strålevernforskriften, i tillegg til grenseverdiene.
Tiltaksgrensen er 100 Bq/m3. Dette betyr at dersom du måler radonnivåer høyere enn 100 Bq/m3, for eksempel 150, 400 eller 2000 Bq/m3, må du gjøre tiltak for at nivåene skal bli så lave som praktisk mulig. Dette må dokumenteres.
Maksimumsgrensen er 200 Bq/m3. Radonnivåene skal aldri overstige denne grensen.
DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet)
DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet), anbefaler at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m3. Videre anbefaler DSA at radonnivåer alltid skal være lavere enn en maksimumsgrense på 200 Bq/m3.
DSA anbefalinger for radon
Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:
Tiltaksgrense på 100 Bq/m3
Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3
Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger.
Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier.
Helse
Radon kan forårsake lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger: Jobb, fritid og privat bolig.
Radonmåling. Hvor skal det måles?
DSA anbefaler alle som har oppholdsrom i underetasjer eller i en av de tre laveste etasjene over bakkeplan å måle radonkonsentrasjonen. Radon forekommer i alle slags bygninger, og radonmålinger bør gjennomføres i alle bygninger der mennesker oppholder seg: Boliger, arbeidslokaler, skoler, barnehager osv.
Kilder
Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften. Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan likevel bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt.